Nominal Forms
Infinitive: to dirempt
Participle: dirempted
Gerund: dirempting
Transitiviness: transitive
Hyphenation: di*rempt"
Indicative
Present
| I | dirempt |
| thou | dirempt(e)st |
| he;she;it | dirempteth; dirempts |
| we | dirempt |
| ye | dirempt |
| they | dirempt |
Preterit (Past)
| I | dirempted |
| thou | dirempted(e)st |
| he;she;it | dirempted |
| we | dirempted |
| ye | dirempted |
| they | dirempted |
Subjunctive
Present
| I | dirempt |
| thou | dirempt |
| he;she;it | dirempt |
| we | dirempt |
| ye | dirempt |
| they | dirempt |
Preterit (Past)
| I | dirempted |
| thou | dirempted(e)st |
| he;she;it | dirempted |
| we | dirempted |
| ye | dirempted |
| they | dirempted |
Imperative